Legger ved innlegget jeg skrev på min Instagram bruker nedenfor.
Dette er noe jeg er svært åpen om fordi jeg håper mine ord og mine erfaringer kan være med å hjelpe deg i være nysgjerrig og åpen. Dette er et personlig innlegg, utifra mine egne erfaringer, det som jeg alltid pleier å si, er at man skal finne sin vei og sin sannhet, fordi dette er ikke en fasit på noe.
For hva vil det si når sjelen kaller? Når sjelen kaller gjør det ofte vondt fordi det er noe som ønsker å ta større plass , det vil fortelle deg noe , det finnes masse bilder og metaforer som viser dette, men det er smerte, en smerte som man nesten ikke kan forstå seg noe på, man lurer på hva som foregår. Man blir utfordret på å skape de endringer i livet som må til for å leve det livet vi virkelig vil, leve ut vårt fulle potensial, et lykkelig liv, men da må vi anerkjenne de følelsene som kommer opp.
Man opplever gjerne psykiske og fysiske symptomer der du føler du skal bli helt gæren, stress, søvnproblemer, angst, rastløshet, utålmodighet, irritasjon. Mange mister livsglede og interesse for mennesker, man er i sitt eget hodet, dette vil mange av spirituelle kalle en oppvåkning, en spirituell oppvåkning. På norsk vil denne vonde perioden bli kalt » sjelens mørke natt». Det gjør vondt , og det kan være vanskelig å forklare, men kan ofte forklares med at man nesten møter veggen, er i vanskelig periode der man ikke finner noen løsning på problemet , eller har mange av symptomene på depresjon og angst , dette er fordi det er mye av de samme symptomene. ( NB, jeg vil bare si om noen kjenner seg igjen i symptomer på dette, erstatter ikke dette legebesøk , eller profesjonell hjelp, skaff hjelp om du har behov for det, dette er bare til veiledning og råd). Noen stiller spørsmål som «hvem er jeg» «hva er mening med livet» » hva er sant, hva er ikke sant » , man søker svar.
For noen klarer man å stoppe , eller pause alle inntrykk som kommer inn, men for noen er det vanskelig, da kan dette ta overhånd og man føler man mister fotfeste og kontroll , gjerne kan man oppleve hypermani, hallusinasjoner( der vil jeg si at at dette er beskjeder, som man må ta til seg, men på fagspråket så kalles det hallusinasjoner) . Ligner på en psykose tilstand, som jeg kaller en spirituell krise, der man har spirituell oppvåkning, bevisstgjøring der man først må igjennom det mest brutale mørket for å ta opp de traumene man har som har satt spor i underbevisstheten å bearbeide de og forstå de , for så å se det lyset som gjør at du skjønner at det går en vei og det er oppover, det er vanskelig og krevende process, men er verdt når man kommer i «mål».
——– Innlegget fortsetter under
Hei, det har lenge vurdert å legge ut et innlegg , siden det en stund siden sist. Jeg vil starte med å takke alle som sendte meg meldinger etter jeg la ut deler av min historie . Det satt jeg veldig stor pris på, jeg er en jente med mye på hjerte, og mange vil beskrive meg som en åpen sjel . Jeg brenner for åpenhet og for min del så synes jeg det bare er fint å kunne hjelpe andre . Når jeg hjelper noen andre , så vekker det noe inni meg, jeg føler jeg mestrer noe. Fordi er det noe jeg virkelig kjemper for er det åpenhet, og noe som jeg ofte liker å si er at ”åpenhet gir kunnskap og kunnskap gir forståelse”.
Jeg har hele tiden tenkt at jeg svært lyst å bli sexolog, noe som fortsatt virker spennende! Men etter det som skjedde med meg så har åpnet øynene litt mer, nå skal jeg ikke skrive så alt for avansert slik at jeg skremmer bort mange av dere, men jeg er spirituell av meg og vært fascinert av det ”uforklarlige” , og har hele livet trodd på at det finnes noe mellom himmel og jord, men man skal finne sin sannhet og sin vei i livet og det føles rett for en behøves ikke å føles rett for en annen. Vi er alle forskjellige og opplever ting forskjellig, det er det som er så fint. Jeg har åpent og ærlig gått igjennom som virker kanskje litt ukjent for mange, der det på fagspråket kalles en psykose tilstand, noe som er helt greit at man bruker det ordet fordi jeg hadde det ikke bra, men jeg hadde en åndelig oppvåkning. Unerbevissheten min kalte. En finere ord, en bevisstgjøring, fordi noen ganger kan mennesker som har skjult mye av sine traumer, lidelser og har virkelig skjult følelsene sine over mange år og virkelig bare latt som at alt er fint, vil til slutt gå igjennom noe mange vil kalle ” å virkelig møte veggen” .
Dette kan forklares med at vi har fem lapper i hjernen vår og vi tenker mest med den fremste lappen, som kalles frontallappen, men vet dere at alt som dere har gått igjennom både av de positive minnene, men også de mindre gode som traumer, blir lagret i underbevisstheten og hva om den delen vil ta litt mer plass? For min del handler det om at kroppen virkelig sier stopp og sjelen viser vei, «når sjelen kaller» . Fordi jeg tror at kropp, sjel og ånd henger sammen . Dette henger sammen med yogalæren.
For mange så skjønner jeg at det kan virke skummelt med det ukjente, og dette handler om at ego vårt liker ikke det ukjente, så det vil holde deg i det «komfortable».
For hva er egentlig sant og hva er ikke sant? Og for all del, ikke tro alt dere leser og hører, gjør opp deres egen mening på alt. Fordi alle har ulike møter, alle har ulike historier, der alle er forskjellige og man må rett og slett finne ut det føles rett for en selv. Jeg tror på alt er energi og det finnes mye der ute som ikke alle vet, men dette trenger alle å forstå , eller tro på. Jeg tenker at uansett om man velger å tro på en filosofi, en religion, eller absolutt ingenting, eller vil tro vitenskap, så tenker at alle må få lov til mene og tro på de selv ønsker. Det er svært viktig, men også det å tillate seg selv å undre og ha et åpent sinn. Fordi hva om alt man har lært gjennom skole, nyheter, andre sosiale medier er sannhet vi egentlig ikke vet om man kan stole på? Hva med å stole mer på sin egen intuisjon?
Jeg lenge vurdert å dele mye av hva jeg opplevde inne på Blakstad, spesielt på akutten, men det gjør vondt, fordi jeg er mener at ikke alt som skjedde både med meg og andre var spesielt riktig. Jeg ble tvangsmedisinert mot min vilje og uten at det ble fattet vedtak. Det er ikke greit, og jeg ønsker at jeg kan hjelpe andre slik at man ikke havner der jeg var. Det mennesker trenger det er kjærlighet, det å bli lyttet til, hørt på, trodd, det er så betydning fullt. Det å ikke snakke til pasienter som en diagnose, eller se ned på dem. Vi er alle mennesker på lik linje. Etter det jeg opplevde av systemet da jeg fikk vestibulitt & vaginisme, deretter se mye av systemet på nær 12 da jeg var innlagt, det var kjempevondt .
Jeg ser mye feil og svikt i psykiatrien og helsevesenet. Det var flere på akutten så meg som den jenta jeg er, som gikk litt ut av den ”prosedyren” de skal følge å SÅ meg som enkelt menneske, noe hjalp meg, som førte til at jeg fikk byttet avdeling til en mye mer rolig en og for unge, der var det fine folk! Veldig takknemlige er jeg. Fordi jeg tenker mye handler om hvordan man møter mennesker i de ulike situasjonene, der jeg vil si , KJÆRLIGHET som medisin, og mindre piller! Er dessverre alt for mange unge og barn i dag som får ett , eller annet for at de sliter , spesielt de som føler at de ikke passer inn i skolen. Fordi ikke alle klarer skolen, men det betyr ikke at man er svak, eller mindre verdt for det. Der mange av de som faller ut og ikke klarer skolen, føler kanskje at de ikke klarer så mye, fordi de føler «alle» andre rundt dem mestrer noe selv ikke mestrer. Det er synd, det finnes å så mange fine flotte mennesker der ute som bare lyst å bli sett, eller en klem, men de blir dyttet piller.
Jeg hører barn så tidlig som på barneskolen for 60 mlg Ritalin piller, og tar det hver dag for at de at de ikke klarer konsentrere seg på skolen, jeg synes det er så fryktelig feil. Jeg har nesten ikke ord, dette vil ha noe si på utviklingen deres og hvordan dette barnet føler seg. Det er viktig for meg å tilføye at enkelte barn, unge, eldre, trenger individuell oppfølging og enkelte trenger så klart medisiner for å bli bedre, men slik vi lever nå, leve under psykisk stress, føle at man må passe inn på alle arenaer, ja det er ikke rart at folk sliter, men derav er det viktig å ikke bare dempe problemet med ulike medikamenter, det er viktig å komme i bunns i hva årsaken(e) kan være.
Ofte er det sammensatt og kompleks, grunnen til at jeg slet så mye med smerter i underlivet er mye grunnet at jeg ikke hadde det bra på denne tiden, jeg slet veldig med mye, jeg stresset ofte og var i en «flight and fight» modus. Jeg hadde ryggproblemer, hodepine nesten hver dag og levde på smertestillende. Jeg måtte til noen som kunne hjelpe å komme i bunns i hva de grunnleggende årsakene kunne være, om det var noen primær årsaker, og hva var den utløsende, det er ofte sammensatt og kompleks. Jeg er også så stolt over hvor mye jeg klarte selv, og det burde du også være!
Siden jeg tror virkelig på motstand gjør oss bare sterkere, og at vi lærer av det! At livet er en lære, livet er smertefullt, at noen ganger så man gjennom det dypeste mørket, og igjennom så mye motstand , der du selv har kanskje så lyst til å bare gi opp, men plutselig ser du et lys, og når du ser det lyset så skjønner du at det bare går en vei og det er oppover, men det er så viktig å ha tro i seg selv og ha tro at det skal gå bra. Fordi det gjør det, men tid og tro. Dette ble et personlig innlegg, men jeg vil bare at dere skal vite at jeg kommer fortsatt til å hjelpe dere med spørsmål som omhandler sex og samliv, men legge ut litt andre ting også som kan være til hjelp for mye. Fordi jeg vet at stress og «flink pike syndrom» er vesentlig faktor til at unge i dag for vestibulitt og vaginisme og jeg ser at yoga og meditasjon hjelper. Det kan være et viktig verktøy for å bli bedre. Mitt hovedpoenget er at jeg vil fortsette å spre kjærlighet og positivitet , OG husk du er fantastisk som du er og at du er bra nok akkurat som du er. Vær stolt over deg selv.
MASSE KJÆRLIGHET OG VARME FRA MEG